I utstillingen "Don’t Look Back" viser Endre Aalrust nye malerier som både er melankolske og komiske på samme tid. I påfallende mange av dem finner man rückenfigurer; eller menn (og fugler) med ryggen vendt mot oss, som i Caspar David Friedrichs ikoniske maleri Wanderer über dem Nebelmeer (Vandrer over tåkehav). Men i Aalrusts bilder er den heroiske fjellklatreren med frakk og stokk erstattet av litt resignerte menn med mønstret skjorte, hettegenser og man buns. De skuer ikke ut over ville fjellandskap i Sachsen, men ser på en skuffende flat slette med et enslig tre, eller kikker litt engstelig og sjenert ut på et kulturlandskap badet i sol fra bak en gardin.

Utstillingstittelen "Don’t Look Back”, som både Jordan Peterson og en hvilken som helst influencer eller gründercoach ville likt, klinger hult i møte med Aalrusts malerier. Figurene følger tappert oppfordringen om å se fremover, selv om også de vet at luften er i ferd med å gå ut av (varmlufts)ballongen.

Ofte virker det å være maleriske problemstillinger som motiverer Aalrust til å velge spesifikke motiv. I verket Untitled (Backlit) er det kanskje ikke å portrettere mannen i forgrunnen som er viktigst, men presist å male regnvannet, i motlys, som renner fra markisen bak ham. Og i Grass (Reclining figure) kan man ane kunstnerens glede over å pensle frem følelsen av en halvtørr eng. Her ser man en sammenstilling av to påkledde røykende menn og en naken dame som soler seg, noe som leder tankene til Manets Le déjeuner sur l'herbe (Frokost i det grønne). Som på norsk og engelsk, brukes det franske ordet for gress; l’herbe, også til å omtale marihuana. Tittelen på verket Grass (Reclining figure) peker altså både til de røykende mennene i bakgrunnen, til engen, til Manets kjente verk, men også til Henry Moores mest kjente motiv: reclining figure. Referansen til Moore finner vi også igjen i et annet maleri i utstillingen, Less is Moore (Reclining figure), der en av hans kvinneskulpturer er montert foran en brennende modernistisk villa, som tilsynelatende uviktige elementer i et ellers overdrevent romantisk landskap badet i måneskinn. Slik veves mange av maleriene i Endre Aalrusts utstilling sammen. De er ikke del av ett stort prosjekt, og de er ikke alltid malt på samme måte, men de har felles referanser og er preget av bildene som interesserer ham og som omgir oss - bilder fra nyheter, Instagram, dating-apps og kunsthistorie.

____________________________________________________________________________________

Endre Aalrust (f. 1973, Hamar) er en kunstner bosatt i Berlin som jobber parallelt med figurativt maleri og essayistisk film.

Aalrust er utdannet fra Kunstakademiet i Bergen, Central St Martins i London, Strykejernet Kunstskole og Universitetet i Oslo. Han har vist arbeider i en rekke gallerier, institusjoner og filmfestivaler deriblant QB, Hos Arne, VIVII, UKS, Fotogalleriet, og Erik Steen i Oslo, Sandy Brown, After The Butcher, KW, Silberkuppe og Dzialdov i Berlin, Saved, James Fuentes Gallery og Daniel Reich i New York, Fredric Snitzer Gallery, Miami, Quimera Galeria, Buenos Aires, Kurzfilmtage Oberhausen, IFFR, Rotterdam, Rencontres Paris/Berlin, Janela Internacional de Cinema do Recife, Brasil og Kortfilmfestivalen i Grimstad. Aalrust er innkjøpt av blant annet Oslo kommune, NTNU, Innlandet Fylkeskommune, Neuer Berliner Kunstverein, Equinor og By Art Matters Museum, Hangzou, Kina.

Last ned utstillingspresentasjon