Kunstnerøkonomiutredningen fra 2015 viser hvordan inntektene fra kunstnerisk virke ble redusert med 15% i perioden 2006-2013, mens den øvrige befolkningen økte sine inntekter med 23 %.
Samtidig viser utredningen at kunstnerne bruker stadig mindre av sin tid på å skape kunst, mens kunstnerisk tilknyttet og ikke-kunstnerisk arbeidstid er stigende. Hvis utviklingen fortsetter går vi mot en av-profesjonalisering av det frie kunstneryrket. Dette vil få merkbare konsekvenser for kunstens kvalitet og mangfold og rammer hele samfunnets tilgang til kunstopplevelser av høy kvalitet. Samtidig vil Norge som nasjon tape posisjon i en stadig mer internasjonalisert kunstbransje. Kulturmeldingen må rette fokus på innholdsleverandørene i kunstfeltet, og peke på nye løsninger for hvordan kunstnere skal kunne leve av arbeidet de gjør og fra rettighetene til sine åndsverk.
Kulturmeldingen må legge føringen for utvikling av nye helhetlige rammebetingelser for kunstnernes virke, hvor blant annet disse virkemidlene kan tas i bruk:
- Nye betingelser og rammevilkår for kunstneren som selvstendig næringsdrivende. F.eks. innføre minstefradrag på næringsinntekt, lettelser i etablering av aksjeselskap og vilkårene som arbeidsgiver samt momskompensasjon på utgifter til kunstnerisk produksjon.
- Styrke kunstnernes sosiale og økonomiske rettigheter. F.eks. vurdere minstesatser for sykepenger og økonomisk sikkerhet ved periodevis mangelfull inntekt.
- Sikre kunstnerne utstillingshonorar og utstillingsvederlag, samt midler til produksjonskostnader i forbindelse med utstillinger i offentlig støttede visningssteder.
- Nye stipendmidler er et enkelt og effektiv verktøy for å bidra til økt forskning,
- utvikling og produksjon innenfor det enkelte kunstnerskap og de ulike fagfelt.
- Øke innkjøp og bruk av samtidskunst på nasjonale og regionale museer, offentlige bygg og arbeidsplasser.