Kunstnerøkonomiutredningen fra 2015 viser hvordan inntektene fra kunstnerisk virke
ble redusert med 15% i perioden 2006-2013, mens den øvrige befolkningen økte sine
inntekter med 23 %.
Samtidig viser utredningen at kunstnerne bruker stadig mindre av sin tid på å skape
kunst, mens kunstnerisk tilknyttet og ikke-kunstnerisk arbeidstid er stigende.
Hvis utviklingen fortsetter går vi mot en av-profesjonalisering av det frie kunstneryrket.
Dette vil få merkbare konsekvenser for kunstens kvalitet og mangfold og rammer hele
samfunnets tilgang til kunstopplevelser av høy kvalitet. Samtidig vil Norge som nasjon
tape posisjon i en stadig mer internasjonalisert kunstbransje.
Kulturmeldingen må rette fokus på innholdsleverandørene i kunstfeltet, og peke på nye
løsninger for hvordan kunstnere skal kunne leve av arbeidet de gjør og fra rettighetene til
sine åndsverk.
Kulturmeldingen må legge føringen for utvikling av nye helhetlige rammebetingelser for
kunstnernes virke, hvor blant annet disse virkemidlene kan tas i bruk:
- Nye betingelser og rammevilkår for kunstneren som selvstendig næringsdrivende.
F.eks. innføre minstefradrag på næringsinntekt, lettelser i etablering av
aksjeselskap og vilkårene som arbeidsgiver samt momskompensasjon på utgifter
til kunstnerisk produksjon.
- Styrke kunstnernes sosiale og økonomiske rettigheter. F.eks. vurdere minstesatser
for sykepenger og økonomisk sikkerhet ved periodevis mangelfull inntekt.
- Sikre kunstnerne utstillingshonorar og utstillingsvederlag, samt midler til
produksjonskostnader i forbindelse med utstillinger i offentlig støttede
visningssteder.
- Nye stipendmidler er et enkelt og effektiv verktøy for å bidra til økt forskning,
utvikling og produksjon innenfor det enkelte kunstnerskap og de ulike fagfelt.
- Øke innkjøp og bruk av samtidskunst på nasjonale og regionale museer, offentlige
bygg og arbeidsplasser.