Fredrick Arnøy arbeider tilsynelatende med konstruksjoner av rom i sine motiver; stive og spinkle planker og bord støttet mot hverandre for å definere romlighet.
Eller frodige og diffuse landskaper med tett vegetasjon som omslutter et hyttetun. Men motivene stritter imot figurasjonen, og glipper mot det abstrakte – inntil man justerer øynene igjen.
Så er det kanskje ikke rommene det faktisk dreier seg om. Arnøy arbeider snarere med tid, med minner og atmosfærer, med fragmenter. Verksserien Constructive Melancholies tar for seg en motivkrets som minner om hyttene barn gjerne bygger; med materialrester dratt frem fra under verandaen. Konstruksjonsprinsippene er kaotiske og ikke-intuitive. Eller er det kanskje heller en ruin – de siste åndedrag fra et gammelt skjul etter tiår av forfall?
Constructive Melancholies pendler inn og ut av abstraksjonen. Noen komposisjoner bærer i seg et mondriansk preg, med fargeflater som flettes under og over i et nært dybdeløst rom. Andre er tydelig fysiske; dratt i av tyngdekraften, med klare volumer og kropper som virker mot hverandre. Fellesnevneren er at de pirrer en undring og en gjenkjennelse som er overraskende – nærmest mystisk – sett i sammenheng med «hvor lite» de sier ved første øyekast. Og dette er styrken i Arnøys arbeider: De evner nettopp å gi deg tilgang på tid, på minner og atmosfærer, på fragmenter.
Få med deg Fredrick Arnøy i LNM
6. august - 30. august 2020!