Grunnpilaren i Arnøys arbeider er ideen om hjemmet og alt den innebærer av traumer, dagdrømmer og andre minner.
Arbeidene har gjerne et fravær av mennesker, men rommer likevel spor av nærvær og aktivitet. Enkelte av maleriene er konkrete ved det å gjengi konstruksjoner og hus. Andre er mer poetiske, i form av fragmenter av et hjem eller en tilværelse i oppløsning.
«Jeg så en gang en merkverdig og ruvende konstruksjon bestående av planker, resirkulerte materialer og funnede gjenstander, som fylte hele rommet den stod i. Jeg trodde først det var det narrative innholdet jeg falt for, glimt av en nær dystopisk fremtid hvor man gjenbruker og tar vare på alt man kommer over for å overleve. Assosiasjoner til maskuline myter om ensomme genier som vandrer rundt i ødemarka. En gal samlers monument.
Ved nærmere ettertanke var det konstruksjonens visuelle kraft som vant meg over, dens estetikk (skjønnhet definert gjennom funksjon), som om noen hadde mistet et helt hus i bakken slik at det gikk i tusen biter, for så å sette det sammen igjen, bit for bit, blottet for byggtekniske prinsipper, med et makeløst hjelpeløst resultat hvor huset har blitt til en faretruende hinderløype og som når som helst kan falle sammen.»
Fredrick Arnøy (f. 1989, Haugesund) er for mange et nytt bekjentskap. Arnøy er opprinnelig fra Torvastad på Karmøy, men har siden studietiden bodd i Oslo. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo i 2016 og har allerede markert seg på kunstscenen med separatutstillinger ved Haugesund Billedgalleri, Trafo Kunsthall og Bærum Kunsthall. Han har også deltatt på den tradisjonsrike gruppeutstillingen Unge inviterte hos Landsforeningen Norske Malere. Arnøy er innkjøpt til offentlige samlinger bl.a. i Haugesund Billedgalleri og Karmøy kommune.