Tarjei Bodin Larsen
«I knew a wise-guy who (...) said they [Abstract Expressionists] would be good painters if they could only keep the paint as good as it is in the can. And that’s what I tried to do. I tried to keep the paint as good as it was in the can.»
– Frank Stella i et radiointervju i 1964
I Tarjei Bodin Larsens utstilling på LNM blir vi konfrontert med kraftige farger. I et stort maleri er fargene så nært komplementære som det er mulig å komme. En neonrød flate spiller mot en tilsvarende fargesterk grønn, dermed vibrerer fargene i møtet med hverandre.
Utstillingen består av to serier. I rommene som vender mot bankplassen viser han utdrag fra serien Seascape Templates og verk som er blitt til i fortsettelsen av denne verkserien, mens man på bakrommet finner Fortøyningsmerker, en serie med digitale trykk.
Visuelt plasserer Bodin Larsens verk seg i forlengelsen av minimalismens hard-edge maleri, der de visuelle elementene er bestemt på forhånd og tilfeldighetene ikke har noen plass. Verkene er blottet for penselstrøk og andre visuelle markører som peker tilbake på kunstnerens hånd. Gjennomføringen av verket minner om en mekanisk prosess, selv om den er utført av kunstneren selv.
I en tidligere serie malerier fikk Bodin Larsen produsert en maskin som malte for seg – det kan virke som om kunstneren søker å fjerne seg selv fra sin egen kunstproduksjon, enten ved å skape noe som skaper for ham, eller gjennom en maleteknikk som er kalkulert og tilsynelatende visuelt upersonlig. Men i motsetning til normen i det konkrete maleriet motiveres Bodin Larsens verk av oppveksten på Sørlandet og hans forhold til havet. De stramt oppdelte maleriene i Seascape Template består i hovedsak av to store fargefelt som møtes i en maritim horisontlinje, mens verkserien man finner på bakrommet peker på fortøyningsmerkene man finner langs kysten – som han i oppveksten utenfor Arendal var med på å male opp.
Bodin Larsen lar seg også inspirere av idrettsmotens bruk av strenge komposisjoner, sterke farger og kontraster, som ytterligere forsterkes av bruken av vertikale linjer med stoff-tape. Selv om det er det horisontale møte mellom to fargefelt som er det bærende elementet i maleriene, så er retningen vertikal. Formatene er stående, den endeløse havhorisonten blir tvunget inn i et portrettformat og rammet inn av vertikaler, det åpne havet og dens horisontlinje begrenses og fanges. Man er ikke en del av elementene i disse bildene, man føler ikke vinden i håret. Men det er heller ikke det Tarjei Bodin Larsen søker å oppnå. Derimot viser han oss hvordan en mal – linjer og oppdelinger av en flate – i den ene versjonen er et landskap, i det andre en visuell lek med farger og sportslige referanser.
Tarjei Bodin Larsen (f. 1974 i Arendal) bor og jobber i Oslo. Han er utdannet fra Chelsea College of Art and Design i London og Kunstakademiet i Oslo, og har studert filosofi på Universitetet i Bergen. Han har hatt separatutstillinger på blant annet Arendal kunstforening, Sørlandets kunstmuseum, Kunstnerforbundet og Bomuldsfabriken Kunsthall. Han har også deltatt på gruppeutstillinger på steder som Nasjonalmuseet, Sørlandets Kunstmuseum, Galleri Trafo og Blomqvist kunsthandel. Tarjei Bodin Larsen er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Utenriksdepartementet, Bomuldsfabriken Kunsthall, Sørlandets Kunstmuseum med flere.
Utstillingen er støttet av Kulturrådet