Tekst: Cecilie A. Størkson

Noe er i endring i de ”tegnede maleriene” til Liv Tandrevold Eriksen. De overlappende formene som minner om fingertegnede streker på en digital skjerm, har mistet noe av glattheten sin. De har begynt å løses opp i kantene. Pastellfargene skitnes til av sorte linjer, farger som blør over i hverandre vitner om en prosess som er mer risikabel enn tidligere.

Tandrevold Eriksen forteller at hun har blitt skikkelig god til å spenne opp lerreter. Siden det ikke finnes noen gjemmesteder i maleriene hennes, må hun enten akseptere feilskjærene eller begynne på nytt. Ofte har hun begynt på nytt. De avspente lerretene har hun likevel tatt vare på, i en stadig voksende bunke av kasserte forsøk. Det er disse som er sydd om til gymbager.

Gymbagformen, som rent formalt er en naturlig fortsettelse av Tandrevold Eriksens bemalte papirskulpturer, åpner for å trekke paralleller mellom gymtimen og den kunstneriske prosessen. I begge disse potensielle frirommene avveksler frustrasjonen og forløsningen hverandre. For å komme seg videre som utøver, holder det ikke å bare repetere øvelser du behersker. Fra tid til annen må du også eksponere deg for det du vet at du ikke får til. Fallhøyden er selvfølgelig stor, både for gymnasten og den nonfigurative maleren. Men til syvende og sist er det dette som tar dem begge videre: Å nysgjerrig studere også de mislykkede forsøkene.

Liv Tandrevold Eriksen (f. 1976) har hovedfag fra Institutt for Farge, KHiO og har deltatt på en rekke utstillinger både i Norge og Skandinavia. Hun har blant annet hatt separatutstillinger ved Tag Team (Bergen), Tegneforbundet (Oslo), Kunstnerforbundet (Oslo) og Skånes Kunstforening (Malmø) i tillegg til gruppeutstillinger ved Stavanger Kunstmuseum, QB Gallery (Oslo), Haugesund Kunstforening og Oslo Kunstforening. I 2019 mottok hun 10-årig arbeidsstipend fra Statens Kunstnerstipend.