Som barn på Sørlandet ble Øystein Aasan tatt med til festningsverk bygget av tyskerne under krigen som en del av Atlanterhavsmuren. Med lommelykt snek de seg inn i disse pragmatiske arkitektoniske konstruksjonene. Aasan husker i liten grad detaljene, men han husker godt den vanvittige romfølelsen av å bevege seg gjennom mørke trange korridorer, som plutselig åpnet seg til store haller inne i fjellet, med smale åpninger som slapp inn striper med lys. Med utgangspunkt i disse minnene har Aasan laget modeller, små treskulpturer av noen av disse forlatte militærforlegningene. Ved siden av å lage modeller av bunkere som er filtrert gjennom hans egen hukommelse, bruker han også andres minner, ved å søke etter arkivfotografier av andre tilsvarende militære festningsverk. Han har til nå laget modeller av rundt 40 bunkere, geografisk spredt over hele verden og tilhørende forskjellige ideologier. Ved hjelp av isometrisk tegning skaper han så todimensjonale maler, som han bruker i maleriene. Logiske strukturer og matematisk tegning er ikke nytt i Aasans kunstneriske praksis, tidligere er det særlig 'griddet', eller rutenettet, han har benyttet seg av i sine verksserier. Den tekniske tegningen han her bruker kalles 'Military oblique projection' og er en måte å beskrive en gjenstands virkelige proporsjoner, som har blitt brukt til å tegne festningsverk helt tilbake til 1700-tallet.

Maleriene i seg selv er fargerike, vakre, tilsynelatende ganske langt unna den brutale opprinnelsen til det underliggende tema. Men disse militærforlegningene er ikke kun minnesmerker om en brutal fortid. Konteksten til konstruksjonene har forandret seg, de har mistet sin opprinnelige funksjon, og de i utgangspunktet rent funksjonelle konstruksjonene har i flere tilfeller blitt til fredsmonumenter, anti-krigs abstraksjoner.

Aasan ønsker at publikum skal kunne møte hans verk med forskjellige holdninger og på forskjellig nivåer. Han skaper en visuell inngang til verkene, og man kan velge å møte dem som rent visuelle objekter. Men skulle man ønske å dukke lenger ned i Øystein Aasans tematiske univers, så starter utstillingen med presentasjoner av arkivmaterialet og skissene han har benyttet seg av i sine forberedende undersøkelser. I rom to finner man tusjtegninger og en av modellene han har brukt, rammet inn i en boks som også har en funksjon i den isometriske tegneprosessen. Mens i det siste rommet vises resultatet av utforskningene; maleriene. Veggene de ferdige arbeidene henger på, har Aasan valgt å gi en mørk grå farge. Slik skaper han et visuelt narrativ om minner, hukommelse, logiske konstruksjoner og militære bunkere som går gjennom LNMs tre saler.

Øystein Aasan (f. 1977), er utdannet billedkunstner ved Kunsthøgskolen i Oslo og bosatt i Berlin. Siden 2004 har han gjort en rekke utstillinger i inn og utland. Institusjonsutstillinger omfatter blant annet; Kunsthalle Lingen; Astrup Fearnley Museum of Art, Oslo; Momentum Biennale, Moss; Migros Museum, Zürich; Kunstverein Arnsberg; Liverpool Biennale; Sørlandets Kunstmuseum og Nasjonalmuseet, Oslo. I tillegg til solo og gruppe utstillinger ved Galleria Enrico Astuni, Bologna; C24 Gallery, New York; RH Contemporary, New York; PSM, Berlin; LAUTOM, Oslo og Galerie Katharina Bittel, Hamburg. Aasan har publisert essay og kritikker i en rekke internasjonale magasiner.

Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd og regionale midler fra Kunstsentrene i Norge