Eamon O’Kanes installasjoner og bilder tar i bruk modernismens billedverden som et utgangspunkt for å undersøke menneskenes edle forsøk på å utvikle et harmonisk forhold til omgivelsene. Hans installasjoner inspirert av Friedrich Fröbel fungerer som en hommage til oppfinneren av barnehagen og de modernistiske kunstnerne, arkitektene og designerne som har latt seg påvirke av hans lære. I O’Kanes malerier er modernismen den gjennomgående tråden som brukes for å undersøke det tveeggede ved menneskelige bragder – hvordan en kunstnerisk streben mot en opphøyet, utopisk tilstand uunngåelig fører til nederlag.

Hos LNM presenterer kunstneren en serie malerier og tegninger på mdf/kryssfiner og papir i mindre og mellomstore format med arkitektoniske motiv. I tillegg viser han en pågående serie malerier med tittlen 'Ideal Collection' som O´Kane arbeidet med i over ti år.

I sin omtale av O'Kanes arbeider uttalte tidligere seniorkurator ved Irish Museum of Modern Art, Catherine Marshall at: “OʼKane spiller i sine verk på begrepet om det ideelle; det ideelle studioet, den ideelle kunstsamlingen, det ideelle museet. Begrepet innebærer for OʼKane i likhet med Platon, filosofen som i størst grad forbindes med det, umuligheten av sin egen eksistens som noe annet enn i en forestilt eller ideell forstand. Slik stiller OʼKanes verk opp en forestilt verden hvorigjennom vi kan erfare den virkelige verden. På en svært personlig måte drar han veksler på noen av kunsthistoriens ikoniske referanser, både samtidige og eldre, som på en uunngåelig måte påvirket hans praksis og tenkemåte som ung kunstner. Som en del av en generasjon som er dypt bevisste på Freuds og Barthes’ tekster, vet O’Kane at det er umulig for oss å overskue kildene til vår egen kreativitet, ettersom de er deler av det ubevisste minnet. Han går inn for en åpen avsløring istedenfor å late som, som så mange kunstnere har gjort, at de har oppnådd sitt på egen hånd”

I andre verk utforsker han E-1027 det berømte huset tegnet av Eileen Gray, Mies Van De Rohes Villa Tugendhadt, Arne Korsmos Villa Stenersen og Planetveien 12 og Walter Gropius´ mesterhus i Dessau.

Eamon O´Kanes utstillingshistorikk spenner om over 50 soloutstillinger og en rekke gruppeutstillinger, i tillegg til en rekke publikasjoner, priser og kunstneropphold. Hans tverrdisiplinære praksis har konsekvent tatt i bruk arkitektoniske kontekster, om det er i Fröbels installasjoner som utforsker omgivelser for lek (som for tiden vises i Rochester Art Center, Minnesota), eller i verk som Glass House som presenterte en nedskalert modell av Philip Johnsons ikoniske Glass House på California 101, San Francisco i 2010 og i hans soloutstilling på The Sheldon Museum i Lincoln, Nebraska, 2013. O’Kane har stilt ut i utstillinger kuratert av Dan Cameron, Lynne Cooke, Klaus Ottman, Salah M.Hassan, Jeremy Millar, Angelika Nollert, Yilmaz Dziewior, og andre. Han har mottatt The Taylor Art Award, The Tony O'Malley Award, Fulbright Award, EV+A open award (Dan Cameron), IMMA residency i Dublin, BSR stipend i Rome, CCI residency i Paris, og Pollock Krasner stiftelses pris. Han har vært på shortlisten for AIB Prize, PS1 studio fellowship, NYC og Jerwood Drawing Prize i London. Siden 2011 har Eamon O’Kane vært professor for visuell kunst ved KHiB.