Kiyoshi Yamamoto
DRISTIG (Hvor snart er nå?)
Kiyoshi Yamamoto åpner utstillingen på LNM med en performance på Bankplassen med dansere som bærer hans håndlagde kimonoer. Utstillingen er både en hilsen til Yamamotos japanske røtter, men også en følelsesmessig respons på familiens traumer etter bombingen av Nagasaki i 1945. Tittelen på utstillingen kommer fra The Smiths' sang How soon is now?
Kiyoshi Yamamotos utstilling ble, på grunn av pandemien, flyttet fra våren til august. August er en måned med en spesiell betydning for Yamamoto. Hans japanske familie kom fra Nagasaki, men etter atombomben 9. august 1945 emigrerte de til Brasil som en konsekvens av bombens ødeleggelser. Det at utstillingen endte med å få åpningsdato i august, fikk en direkte påvirkning på hvordan han planla utstillingen.
Verk inspirert av japanske håndverksteknikker er bærende elementer i utstillingen. Japanske kulturuttrykk har hatt stor påvirkning på europeisk kunst, særlig fra slutten av 1800-tallet etter at Japan igjen åpnet grensene for handel med vesten etter 1868. Spesielt ble impresjonistene inspirert av japansk kunst og håndverk, og en egen kunstretning man omtaler som japonisme vokste frem. Japans påvirkning på vestlig kultur er fortsatt merkbart, i dag er det manga som er Japans største kultureksport. Yamamoto er både, gjennom sin fars opphav, en bærer av japanske tradisjoner, men også en som ser Japans kunsthåndverkstradisjoner utenifra, med sin oppvekst i Brasil og sin utdannelse fra Europa.
Særlig er den japanske maleteknikken Yüzen brukt i tekstilene i utstillingen. Denne ble utviklet av Miyazaki Yüzen (1688-1704) og tillot friere design på de malte tekstilene. Her brukes tradisjonelt en rispasta til å begrense områdene til de forskjellige fargene i tekstilene. I dag er det i stor grad Yuzen som brukes til å dekorere tradisjonelle kimonoer. En kimono har en standard form og størrelse som kan bæres av alle, menn og kvinner, uavhengig av kroppsform. Det er bretteteknikker som tilpasser den til kroppene. Dette gjør kimonoer til et spesielt bærekraftig plagg. Yamamoto bruker på flere av tekstilene i utstillingen også tradisjonelle japanske mønstre, som Uroko (fiskeskjell), Asanoha (hampblader), Yagasuri (pilfjær) og Seigaiha (bølger).
Kiyoshi Yamamoto (f. 1982) bor og arbeider i Bergen. Han er utdannet ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen, Escola de Belas Artes i Rio de Janeiro og Central Saint Martins i London. Han har hatt separatutstillinger ved visningssteder som Kunstnerforbundet (2022), Trøndelag senter for samtidskunst (2021), Trafo Kunsthall (2021), Hå Gamle Prestegård (2020), S12 Galleri (2020) og Nitja senter for samtidskunst (2019). Han har kommende utstillinger ved blant annet Bomuldsfabrikken Kunsthall i Arendal og Bodø Biennale. I tillegg har Yamamoto deltatt i flere gruppeutstillinger, som ved Preus museum (2022), Stavanger Kunstmuseum (2021) og KUBE Museum i Ålesund (2020). Arbeidene hans er kjøpt inn av blant annet Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, KODE Kunstmuseum, Den Norske Ambassade i Brasilia, DNB kunstforening, Oslo kommune og Bergen kommune. Han har undervist ved ulike institusjoner, som ved Fakultetet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen, Kunstakademiet i Tromsø og Sámi Allaskuvla (Samisk høgskole) i Kautokeino.
Takk til danserene Sang Hoon Lee, Catharina Vu, Finn Adrian Jorkjen, Cholloda Phinitduang og koreograf Kyuja Bae
Utstillingen er støttet av Kulturrådet.