Det er følelsen av natur han maner frem; årstidene, syklusene, den våte jorden rundt et myrvann, de vårgrønne trekronene, de dunkle skogbunnene med podsoljord, høstfarger. Espen Røise jobber lag på lag, han skraper ned og bygger lagene opp på nytt med spor av historien til lagene under. Det er de tilsiktede tilfeldighetene i møtet mellom tidligere malingslag og nye strøk med penselen, som fremkaller den følelsen av natur, av skog eller myr Espen Røise søker etter.

I billedbyggingen er det en vedvarende higen etter orden, for å organisere en kaotisk flate, en kaotisk natur. Billedflaten og naturen er i sitt vesen underlagt tilfeldigheter. Det ideale er at enhver tilfeldig hendelse på lerretet kan få betydning i billeddannelsen. Tilfeldigheter fremstår som uunngåelige og nødvendige.

Og om et maleri finner veien tilbake til atelieret etter endt utstilling, fortsetter prosessen med flere lag, skraping av maling, nye penselstrøk. Denne naturens syklus, med årstidenes skiftninger, årene som går, forskyvningene i et landskap over tid, finner man igjen i Røises bilder. Prosessen speiler motivet. Espen Røise bruker i all hovedsak eggoljetempera som han blander selv. En teknikk som har blitt brukt siden Babylons tid, og har en skjørhet i seg som i sitt vesen føles nær naturen.

Espen Røise (f. 1955) har sin utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole, og Statens kunstakademi i Oslo. Han har hatt en rekke soloutstillinger, blant de senere er Galleri Trafo i 2013 og Galleri Semmingsen i 2016. Han har deltatt i flere gruppeutstillinger, i tillegg til å være innkjøpt av blant annet Statoil og Norsk Kulturråd. Espen Røise bor og jobber i Oslo.