Felles for arbeidene er motiver, komposisjoner og uttrykk som relaterer seg til en se-og-bli-sett-situasjon, og til den sosiale risikoen som følger med dette. Maleriene er komponert med silhuetter av «skam-masker» (Schandmaske) fra europeisk middelalder, jernmasker som ble brukt i offentlig avstraffing. På denne måten måtte offeret bære en maske som både skulle uttrykke eller «ligne» anklagens karakter, og samtidig ha en avskrekkende, hånende virkning.

Arbeidet er blant annet inspirert av den fransk-amerikanske tenkeren René Girard og hans teorier om det han kaller mimetisk begjær og mimetisk vold for å forklare syndebukk-mekanismer i ulike tider og kulturer. Girard hevder at kulturen selv er tuftet på en grunnleggende voldshandling, nemlig menneskeofring. ESCAPEGOAT! adresserer og tar opp i seg spørsmål knyttet til grunnlaget for å vurdere maleri og kunst, i en samtid preget av gruppetenkning, gapestokk-kultur og store politiske spenninger.

Ina Bache-Wiig (f. 1989) gikk ut fra Kunstakademiet i Oslo i 2016, og jobber hovedsakelig med maleri og tegning i et vidt tilfang av teknikker og tilnærminger. Bache-Wiig henter materiale fra ulike epoker og sjangre, med særlig referanser til middelalder, folkekunst og sosiale medier. Ina Bache-Wiig har deltatt flere ganger på Høstutstillingen, og er innkjøpt til Oslo Kommunes kunstsamling. Hun deltok på LNMs Unge Inviterte i 2017.