Universets ekspansjon er ikke en størrelsesmessig utvidelse i randsonen, hvor det absorberer rom og tid utenfra, men en økning i skala; når det vokser, øker distansen mellom alle ting i universet. Dette skjer helt uavhengig av menneskelig aktivitet. Det skjer når vi er våkne, såvel som når vi sover. Og i løpet av ett år tilbringer vi faktisk, i gjennomsnitt, 2920 timer i sovende tilstand.

Rina Eide Løvaasens monumentale maleriprosjekt There Will Be Inevitable Loss starter med et lerret som måler 16,6cm x 10cm. Verkets sju følgende formater øker i størrelse med en faktor som sammenfaller med universets ekspansjon over 2920 timer. There Will Be Invevitable Loss er én kolossal komposisjon, satt sammen av åtte autonome komposisjoner – én helhet bestående av mindre helheter – og måler sammenlagt nesten 38 kvadratmeter. Gjennom verket drøfter Løvaasen hvordan vi som trivielle og tidsavmålte individer relaterer oss til universets ufattelige uendelighet.

Menneskets knytning til universet ligger som en fundamental spenning i Løvaasens arbeider. I uminnelige tider har mennesker speidet ut i stjernevrimmelen og forestilt seg hva som ligger bak – hva det hele består i og hva det innebærer. Selv i vår tid rommer universets hemmeligheter en sjelden kilde til ren undring. Rina Eide Løvaasen drar veksel på denne følelsen og undersøker bildene, objektene, ritualene og forestillingene den har gitt opphav til gjennom tidene.

I oldtidens Egypt ble menneskets forbindelse til universet klarest artikulert gjennom forholdet til døden. Ved hjelp av forskjellige former for kroppslig preservering skulle individets overgang mellom det jordiske liv og dødsriket ivaretas. Kanopiske krukker – urner utført i leire eller kalkstein – ble benyttet for å oppbevare den dødes indre organer. Rina Eide Løvaasens verk The Energy Between Realms tar utgangspunkt i disse krukkene, men er utført i munnblåst glass iblandet plastavfall og fragmenter av uran. I Løvaasens rituale er det beholderen selv – og ikke innholdet – som gir varsel om undergang.

Innen geologien er «Antropocen» lansert som begrep for den inneværende geologiske epoke, og peker på menneskets ugjendrivelig avtrykk på planeten i tiden etter den industrielle revolusjon; vårt herredømme over den jordlige sfære er nær total. Rina Eide Løvaasens arbeider minner oss på at mens universet opererer uavhengig av menneskelig aktivitet, gjør livet på vår planet det ikke. Vi kan gjerne drømme om verdensrommet – men vi må våkne opp når det kommer til våre jordlige affærer.

Rina Eide Løvaasen (f. 1988) ble uteksaminert med en MFA fra Konsthögskolan i Malmö i 2015 og ble i 2016 tildelt Ellen Trotzigs stipend av Malmö Konstmuseum. Løvaasens praksis løper i intervaller med prosjekter som varer over flere år. Med monumentalt oljemaleri som base blir arbeidet forlenget med video, skulpturale og performative produksjoner, ofte i transdisiplinære samarbeid. Tidligere utstillinger inkluderer Kunstnernes Hus, Oslo; Galleri CC, Malmö (SE); Art Safari, București (RO); Prague Quadrennial, Praha (CZ); Malmö Konstmuseum, Malmö (SE); Liljevalchs, Stockholm (SE) og Hvitsten Salong, Hvitsten.