Margareta Bergmanns blikk er tydelig malerisk, og arbeidsprosessen hennes er eksperimentell. Hun kan bruke analogt fotopapir i en digital printer og la foto-emulsjonen eksponeres for lys før hun skanner det. Fotopapir får farge om de eksponeres for lys uten å fremkalles og fikseres, denne utilsiktede effekten benytter Bergman seg av. I andre verk kan hun lage penselstrøk i fotopapirets emulsjon, og slik bruke emulsjonen som maling.

Hun blander det analoge med det digitale og kan kanskje sies å gjøre det meste feil, fra et fototeknisk perspektiv. Men det er her det maleriske kommer inn. Hun jobber fritt med de fototekniske prosessene, og skaper et sart og vart utrykk som fremstår som egenartet og sært, både vakkert og ubehagelig, fremmed, sanselig og overraskende. Hennes særegne blikk hjelper oss til å se våre omgivelser med nye øyne.

Margareta Bergman kan sies å bygge videre på stilleben-tradisjonen. Det er de stille detaljene av menneskekropp, utsnitt av et tre, hjemlige objekter hun retter kameralinsen mot. Noen ganger er det vanskelig å ane hvor motivet kommer fra, hva som egentlig er avbildet. En form kan være kopiert og vridd og satt sammen igjen til nye former, og tidvis er det rene bearbeidelser av fotopapiret uten et underliggende motiv. Hun fjerner seg fra fotografiets konkrete gjengivelse. Det er ikke lenger avbildninger, kun bilder med et ønske om å «överlista den medvetna tanken»

Margareta Bergman (f. 1955 i Örebro) er utdannet ved Konstfack i Stockholm, SHKS og Statens Kunstakademi. Hun har hatt en rekke utstillinger blant annet ved Kunstnerforbundet, Trafo Kunsthall, Lillehammer Kunstmuseum, Galleri F15, Fotogalleriet og Kunstnernes Hus. Bergmann er innkjøpt av Nasjonalmuseet, Norsk Kulturråd, Telenors Kunstsamling og KORO. Hun har også publisert flere kunstbøker. Bergman bor og jobber i Oslo.