Kunstens grenser og provokasjonens kunst
Om konsekvenser og ansvar i tabuenes gråsoner
Torsdag 24. november kl. 18.00 leder Sara Sørheim (DN) diskusjon mellom Morten Traavik, Håkon Gundersen og Bo Krister Wallström om kunstens grenser. De går inn i debatten fra hvert sitt ståsted: Kunstnerens, kommentatorens og oppdragsgiverens.
Det finnes grenser i alle samfunn for hva man kan si og hva man ikke kan si hvordan man kan si det og hvordan man ikke kan si det.
Avantgarde-kunstens oppdrag og praksis har vært knyttet til å utfordre samfunnets normer, estetisk og etisk og religiøst. Denne forestillingen trodde mange var kommet til veis ende i et samfunn hvor tabuene er falt. Men de senere år er tabuene igjen blitt synlige.
Har det irrasjonelle raseriet fortsatt en plass i kunsten etter 22.juli? Eller har sommerens terroraksjon gitt oss et nytt forbudsfelt?
Står vi overfor en revitalisering av provokasjonskunsten, eller er den brakt til taushet av den grensesprengende voldshandlingen? Et annet aspekt er at bilder er uregjerlige. Når bildet har forlatt atelieret, har ikke kunstneren kontroll over fortolkningen.
Hva er konsekvensene for viljen til å utforske temaer i tabuets grenseland, når kunst som kommenterer religiøse tabuer, tolkes som krenkelser og forårsake voldshandlinger mot kunstnerne. Hva skjer med kunstens selvforståelse som grensesprenger i en slik situasjon.Vil kunstnere avstå fra å utforske eksplosive tabuer fordi prisen er blitt for høy?