Det byggede har en sentral plass i Fredrick Arnøys arbeider. Kanskje ikke det snevert definert arkitektoniske, muligens snarere ideen om å bygge.
Som utgangspunkt for maleriene bygger Arnøy de ikke-funksjonelle konstruksjonene som overføres til den malte flaten. Komponerer et rom – ikke for å være i eller å bo i, men for å utforske, sanse og føle.
«Jeg så en gang en merkverdig og ruvende konstruksjon bestående av planker, resirkulerte materialer og funnede gjenstander, som fylte hele rommet den stod i. Jeg trodde først det var det narrative innholdet jeg falt for, glimt av en nær dystopisk fremtid hvor man gjenbruker og tar vare på alt man kommer over for å overleve. Assosiasjoner til maskuline myter om ensomme genier som vandrer rundt i ødemarka. En gal samlers monument.
Ved nærmere ettertanke var det konstruksjonens visuelle kraft som vant meg over, dens estetikk (skjønnhet definert gjennom funksjon), som om noen hadde mistet et helt hus i bakken slik at det gikk i tusen biter, for så å sette det sammen igjen, bit for bit, blottet for byggtekniske prinsipper, med et makeløst hjelpeløst resultat hvor huset har blitt til en faretruende hinderløype og som når som helst kan falle sammen.»
Arnøys verker er ikke utpreget romlige. De er en utforskning av perspektiv, rom, dybde som eksplisitt foregår på en overflate. Undersøkelsen foregår i sinnet snarere enn i øyet: Hva betyr det å bygge? Hva representerer et hus?
Fredrick Arnøy (f. 1989) er utdannet med bachelor fra Kunstakademiet i Oslo, KHiO i 2016. Han har hatt flere separatutstillinger, blant annet ved Haugesund Billedgalleri, Trafo Kunsthall og Bærum Kunsthall og har en kommende separatustilling i LNM i 2020. Arnøy er innkjøpt til offentlige samlinger bl.a. i Haugesund Billedgalleri og Karmøy kommune.