Kim Kvello

Tittelen Bonnie Is A Dinosaur er hentet fra en dokumentarserie om autisme: En gutt roper ut repeterende «BONNIE IS A DINOSAUR! BONNIE IS A DINOSAUR!» En utmattet mor prøver så godt hun kan for å forstå hva sønnen prøver å kommunisere med uttalelsen, men gir opp med et gisp, og svarer: «Yes, Bonnie is a dinosaur.» Dette er det eneste jeg erindrer fra dokumentaren. Det er så mange år siden jeg så denne dokumentaren, at min egen hjerne fort kan spille meg et puss.

Verket Bonnie Is A Dinosaur var et av tre arbeider jeg stilte ut på avgangsutstillingen i Bergen Kunsthall (2016). Alle tre arbeidene hadde forskjellige framgangsmåter og strategier når det kom til maleriet, og forståelsen av maleriet som et utvidende begrep. I ‘B.I.A.D’ ga jeg meg selv oppgaven å lage et maleri der maling aldri skulle være nær den upreparerte lerretsduken. Her har jeg malt med materialene som en skulpturell collage over og ved siden av det tomme lerretet. Ofte kaster jeg materialer, som i utgangspunktet aldri har hatt noen forbindelse, i hauger for å se hva som kanskje passer sammen. Deretter starter prosessen med å finne ut hva som kan brettes, hva som kan sveises, hva som kan flettes inn i hverandre, hva som har et felles referansepunkt, og så videre.

I ‘B.I.A.D,’ som med de fleste av arbeidene mine, er utfordringen å skape en komposisjon der materialene ser ut til å fungere så godt sammen at de ikke vil fungere uten hverandre. De fleste materialene som er tatt i bruk i verket, er hentet inn fra tidligere forsøk med andre arbeider som ikke ble vellykket. Delene er blitt modifisert videre for å fungere sammen i en ny komposisjon.
Tittelen er, som nevnt i anekdoten ovenfor, innhentet som et materialet på samme måte som de fysiske, og er et godt eksempel på hvordan min arbeidsmåte er forholder seg til erindringer av tidligere møter med materialet.