Det å arbeide med bilder som ikke avbilder noe – som er tømt for ytre referansepunkter, rettesnorer, tematikk – er en øvelse hvor utøveren blottstiller seg. En kunst som reiser seg og sier: «Dette er meg, og det er nok!» uten øvrig problematisering, tematikk eller henvisning er ikke det normative i samtidskunstfeltet og det kan nesten være krevende å forholde seg til. Men kanskje gir det også et annet fokus i opplevelsen av kunsten – at man må bringe noe mer til bordet selv?
Anne-Kjersti Hermanruds verker er bygget opp av stramme, geometriske felter som danner harmonier, kontraster og billedlige rom. Størrelsen på arbeidene er tilpasset en kroppslig skala og er laget for å ha et tydelig fysisk nærvær. Når de kommer ut av atelieret gjør de dette uten lyden av en overliggende fortellerstemme eller narrativ. Hermanrud komponerer snarere bilder som et stykke musikk; uten ord.
Any spot where something is depicted defines nothingness within the picture, and there where nothing is to be seen, is the true existence of pictorial reality.
- Kinesisk manual for malere
Arbeidsprosessen forbundet med utformingen av disse verkene er rigorøs og møysommelig. Komposisjonene gjennomarbeides og fininnstilles med stor presisjon. Prosessen med å bygge opp verkene på lerretet er et nøyaktighetsarbeid som krever erfaring og tålmodighet. For Hermanrud er dette også en innadvendt og kontemplativ øvelse.
Anne-Kjersti Hermanruds utstilling Geometriske konstruksjoner åpner i LNM 13. februar.