Hva kan maleriet tilføre oss i dag? Å formulere dets relevans er ingen triviell oppgave. Noe av maleriets magi og styrke ligger i dets evne til å navigere rundt klare målsetningene og enkle løsninger. I en stadig mer polarisert verden er det å formidle til hverandre hvordan hver og én av oss opplever og erfarer verden rundt oss en utfordring. Men maleriet er i sitt vesen subjektivt forankret, det rammer inn eller forteller, gjengir og påvirker, avbilder eller fokuserer. Gjennom sine verk, materialiserer maleren bruddstykker av virkeligheten, som på grunn av maleriets karakter blir iboende subjektive, for så å slippe dem ut i verden. Overfor publikum insisterer maleriet på å bli sett og studert, igjen og igjen. Ved hvert gjensyn er det aldri det samme som sees. Det er sakte, ensomt arbeid – for både betrakteren og skaperen. Og denne langsomheten kan kanskje være en motgift til den effektivitets- og målorienterte holdning som preger store deler av vår hverdag.

Liv Ertzeid (f. 1986) i Norge og gikk ut med MA Fra Kunstakademiet i Oslo 2019. Ertzeid henter inspirasjon fra andre tekster. Andres erfaringer i romaner, lyrikk, brev- og dagboksform. Forskningsartikler, feltnotater og intervjuer. Hun sier: «Før jeg dør burde jeg ha lest alt i hele verden. På den andre siden så tenker jeg at det eneste riktige er å erfare selv.» Hun henter inspirasjon og referanser svært vidt. Alt fra COBRA, abstrakt ekspresjonisme, japanske tresnitt fra 1800-tallet til modernistisk litteratur. Og det er ubehaget ved å ikke like noe hun tenker at hun burde like, eller ubehaget ved å like noe som er feil, som er drivkreftene i hennes kunstnerskap.

Niklas Delin (f. 1989) er kunstner fra Stockholm og ble våren 2019 uteksaminert av Kunstakademiet i Trondheim. Han arbeider først og fremst med maleri. Men etter å ha blitt inspirert av vevkunstneren Hannah Ryggen, har han nå selv begynt å jobbe med vev. Han kommer stadig tilbake til teppet som motiv i sine verk. Teppets todimensjonale ytre kan ligne maleriets. Et billedrom oppstår i skildringen av ornamenter og samtidig i teppets struktur. Prosjektet i denne utstillingen tar utgangspunkt i en tekst som ble skrevet til et tidligere maleri, der han forsøkte male et teppe i sitt eget hjem. Samtlige av arbeidene kretser omkring persepsjon og det subjektive blikket. Han er interessert i hvordan man betrakter og tolker sine omgivelser, og videre hvordan man kan formulere dette i en slags historiefortelling.

Espen Kvålsvoll (f. 1992) ble uteksaminert fra Kunstakademiet i Oslo i 2019. Hans arbeidspraksis igangsettes av en innsamling av ulike motivkretser. Med innsamlingen som metode, og gjennom forskjellige assosiasjoner, konstruerer han billedrom og landskaper som smis sammen. Motivene og kildene er hentet fra bilder, omgivelser, bylandskap, arkitektur, kunsthistorie, ornamentikk, dekorasjon, interiør og objekter. Han utforsker form og billedflater. Alle kildene blir bearbeidet gjennom tegning, der han starter med oppbygging av konseptene og komposisjonene som så overføres til maleri. I maleriet tydeliggjør han det fysiske i billedrommene og de materielle egenskapene, slik at de i større grad innbyr til fysisk sanseerfaring.

Alexandra Jegerstedt (f. 1986) gikk ut fra Kunstakademiet i Bergen i 2019 med en MA. Med utgangspunkt i maleriets formale aspekter har Jegerstedt i dette prosjektet laget skulpturer i papir og gips. Sentralt i hennes kunstnerskap er interessen for det abstrakte, intuitive og prosessbaserte uttrykket. Hun undersøker hvordan fargens fysiske egenskaper påvirker oss. Skulpturene hennes gjenskaper funksjonen til en pensel som gir farge til lerretet; store stykker med bambuspapir som absorberer fargepigmenter over tid. Papirskulpturene fylles med flytende farge, som fordeler, overtar og bestemmer uttrykk og motiv. Med særlig fokus på materialenes funksjon, egenskap og form arbeider Jegerstedt med å skape en visuell verden hvor materialene styrer prosessen og åpner opp for en intuitiv og abstrakt tilnærming til å forstå visualitet som et eget språk.