Håkon Bleken
Som de fleste av mine bilder, er dette i stor grad overlatt til prosessen. Jeg hadde ikke en forutinntatt mening om å male et bilde om våren.
Jeg husker at det var fint vær ute, utsikten over byen var formidabel i vårlyset, noe som selvsagt har forplantet seg til bildet. Det er meget intuitivt malt, det er fremkommet trinnvis, og absolutt ikke beregnet i særlig grad. Men som så ofte ellers med bildene mine, er den siste fasen avgjørende, og jeg husker det godt – skyen som samtidig kan være en by, de sorte flatene som ble lagt under, og hvordan dette ble forbundet med hverandre gjennom den blå fargen.
Bildet er også resultat av en god del flaks, selvfølgelig. Jeg hadde for eksempel absolutt ikke tenkt på å ha noe dødninghode der, det oppsto av seg selv gjennom formenes møte, og det var bare å male inn øyehulene og tanngarden. Så bildet er vellykket slik jeg synes et maleri skal være vellykket; ved at formen bestemmer det hele, også uttrykket. Alt i en prosess spiller jo en viss rolle - været, lyset, humøret mitt der og da, anspennelsen og tilfeldighetene, den slentrende viljen og passiviteten, lydhørheten, osv.
Og for en gangs skyld lyktes det – det har blitt et vårbilde, der liv og død samspiller. Jeg er fornøyd med det.
- Håkon Bleken
- Relaterte kunstnere:
- Håkon Bleken (Website)