Rina Eide Løvaasen

Det kan være snakk om fysiske former – men også performative former, mixed media eller gjennom video. Poenget er at for Løvaasen er ikke maleriet begrenset til å være en lerretsduk, spent på en ramme, dekket med maling og hengt på en vegg.

I tematikk, motivvalg og utførelse er heller ikke Løvaasens arbeider tynget med respektfulle nikk til historien eller vektet mot avsløringen av kunstnerens hånd. Verkene hennes er utført med suverent presist og delikat håndverk i florlette strøk over lerretets overflate. Motivene bærer preg av det populærkulturelle, fantasy-inspirerte og tegneserie-aktige. De har et hallusinatorisk snev over seg, noe som gjerne forsterkes av verkenes presentasjonsform.

«Symbolene spenner over tid og områder: fra geologiske prosesser millioner av år tilbake til futurisme og dystopi, fra ritualer knyttet til døden til romfart og astronomi.»

Dette gir god mening når den viktige problemstillingen en har satt seg fore å utforske er menneskets evne til å oppfatte... sin egen undergang? Løvaasens arbeid kan nesten oppfattes som en bad-trip på et tivoli; alle de lystige og fargeglade karakterene som svever forbi hinter om noe mørkere i bakgrunnen.

Verket When Fiction Has To Produce A Reality That States The Truth er en munter undervannsscene med tropisk korall, fisk og anemoner inntil man tar et nærmere blikk: Da viser det seg at tablået snarere er et dystopisk samtidsmotiv; et menasjeri av plastavfall som flyter rundt i fjæra. Verket selv – et fritt svevende lerret montert til veggen med stifter – flyter også i gallerirommet.

«Antropocen» er navnet forskere har gitt vår geologiske epoke – og en erkjennelse av at menneskets aktiviteter for all fremtid er etset inn i jorden. For Rina Eide Løvaasen er begrepet et nav som samler menneskets forståelse av døden, universet, solen og jorden i ett punkt.