Elin Brissman
Everybody wants to build and nobody wants to do maintenance
Elin Brissmans arbeider bygges opp over tid. Over lang tid. I tynne lag på toppen av tynne lag legger hun oljemalingen på lerretet mens motivet blir stadig tydeligere. Til slutt er verket ferdigstilt - et verk man myser mot og må stikke ansiktet nesten helt opptil; er det et fotografi? Nei - helt klart ikke, men det er nesten vondt så realistisk det er.
Ingen av Brissmans arbeider har tittel. Det vil si, de er Uten tittel. De avbilder typiske borettslagsleiligheter og industribygg fra etterkrigstiden. Motivenes atmosfære er triviell, dagligdags, gjennomsnittlig. Ingen signalbygg eller starchitects. Det er nettopp de små scenene vi går forbi uten å legge merke til dem som Brissman ønsker å løfte frem. Å finne det vakre eller det interessante i den monotone hverdagen: "Det irriterar mig att många ser på arkitektur när de reser, men glömmer vad de har hemma"
Etterkrigsarkitekturen har mange særpreg gitt hvilke øyne man ser den med: Den er en pragmatisk gjennomføring av funksjonalismens nyvinninger, legemsgjørelsen av fremkjempede sosialpolitiske prinsipper og ett svar på en problemstilling som er like aktuell idag som den var for femti, seksti, sytti år siden. Når spørsmålet "Hvordan skal alle få gode hjem?" stilles idag er svaret annerledes enn det var den gang.
Materiell kvalitet, nøktern soliditet og enkel
I atelieret arbeider Elin Brissman med flere verk parallelt - hun må det når ett verk tar rundt to måneder å gjøre ferdig fra start til slutt. Det er mange lag som skal legges og mye olje som skal tørke. Når det har gått et år har hun produsert åtte verk, kanskje noen fler.
Så blir det utstilling. Ikke gå glipp av den!
- Relaterte kunstnere:
- Elin Brissmann (Website)