Fredrick Arnøy

«Jeg tenker på Gaston Bachelard, som skriver at husets fremste kvalitet er at det beskytter drømmene. Jeg tenker på David Hockneys glattpolerte husvegger fra LA, og hvordan de forteller en hel historie. Jeg tenker på Hanne Borchgrevink, og hvordan hun bruker husmotivet til å utforske møtet mellom form, flater og farger. Jeg tenker på Kjell Varvins abstrakte figurer og det fine med å holde fast på greia si. Et sted i mellom alt dette befinner mitt maleriske prosjekt seg.»
- Fredrick Arnøy

Grunnpilaren i Arnøys malerier er ideen om hjemmet og alt det innebærer av traumer, dagdrømmer og andre minner. Fredrick Arnøy bruker huset som en metafor for en psykologisk tilstand, og lar motivet dirre et sted mellom det romlige og det flate, det abstrakte og det helt konkrete. Noen komposisjoner bærer i seg et mondriansk preg, med fargeflater som flettes under og over i et nært dybdeløst rom. Andre er tydelig fysiske; dratt i av tyngdekraften, med klare volumer og kropper som virker mot hverandre. Fellesnevneren er at de pirrer en undring og en gjenkjennelse som gir tilgang på tid, på minner og atmosfærer, på fragmenter.