Øvrige arbeider i utstillingen er basert på overmalte fotografier på tekstiler, og malerier på papir utarbeidet med en skulpturell antydning – der arket gjerne males på begge flater.

Håndverket som kroppsspråk og dens henvendende mimikk på tvers av ressurser og kulturer, er tilbakevendende strukturer i Brinchs prosesser. Håndverkets naturlige sosiale aspekt åpner for deling av både personlige og politiske erfaringer, samt samtidsaktuelle fortellinger om forutsetninger, ressurser, drømmer og tro.

Felles for Brinchs arbeider er tilhørigheten til både klassiske prydtekstiler og vår samtids digitale oppsamling av levd liv, og arbeidsmetodene preges av repetitive undersøkelser av ulike meningsdimensjoner i brettede materialer. Å brette et gitt utgangspunkt, materielt eller emosjonelt, innebærer her å vende fullstendig om, å frigjøre plass ved å velge en fasade, og er slik en aktiv metode for å notere ned i det minste én variant av en historie.