Magnhild Opdøl (1980) jobber som kunstner i Norge, Irland og Frankrike. Hun har MA i Visual Art fra National College of Art and Design, Dublin. Noen av de siste separatutstillingene inkluderer Butler Gallery, Irland, Haugesund Billedgalleri, Akershus Kunstsenter og West Cork Arts Centre, Irland, (2013), Tegnerforbundet, Oslo og Kunstmuseet KUBE, Ålesund (2012). Opdøl er også representert i flere offentlige og private samlinger.

Opdøl jobber med tegning, maleri, skulptur, foto, video og installasjoner. Kunstneren er fasinert av at ting ikke er reversible, slik ser hun også på sin kunstneriske utvikling. Hver utstilling leder inn i en ny fase og hun kan ikke annet enn å bevege seg med den og forandre seg med det.

Opdøl lar seg inspirere av David Lynchs verk. Hun bruker scener fra hans filmer og serier som referansepunktet i arbeidet frem mot ferdige verk. På samme måte som Lynch ønsker kunstneren å skape noe som er gjenkjennbart men uforståelig, en ubehagelig men likevel vakker atmosfære. En følelse av at det er flere fortellinger som blir fortalt samtidig og at det avhenger av betrakterens tolkning hvordan man ser det. Eller er det en utstilling innenfor selve utstillingen, som man kun kan nå ved å tre inn i kunstnerens eget sinn?