Landsforeningen Norske Malere Kunstner database

LNMs historie

Landsforeningen Norske Malere:
Landsforeningen for norske malere (LNM) ble dannet 15.mai 1968. I den tredje utgaven fra 1968 i "Meddelelesblad til norske kunstnere fra Bildende Kunstneres Styre" ble kunngjøringen om LNM opprettelse gitt. Der står det videre å lese at styret skulle ha fem medlemmer. Fem menn ble valgt: Halvdan Ljøsne, Knut Rose, Niclas Gulbrandsen, Kalle Orstad og Tor Refsum.

70-årene: Kunstnernes krav
LNM ble dannet like i forkant av 70-årene, som ble tiåret hvor kunstnerne tok aktivt del i å kjempe for å bedre sine kår. Det gjaldt ikke bare materielle krav, som at staten skulle gi vederlag for ytelser kunstnerne gir, men vel så viktig var det at de også skulle få mer innflytelse over beslutninger som gjaldt deres egen situasjon. Egne organisasjoner skulle bli mer demokratiske og gi større bredde. Formålet var at medlemmene skulle få en sterkere følelse av tilhørighet. Omorganiseringen skulle dessuten gi større slagkraft.

Bildende Kunstneres Styre
Allerede i 1880- årene hadde billedkunstnere utstrakt styre over egen virksomhet. Deres organisasjon Bildende Kunstneres Styre (BKS) fikk bestemme over statens høstutstilling, de statsfinansierte stipendiene og de opptrådte også som rådgivere for myndighetene. Reglene for de som kunne stemme via posten over hvem som skulle sitte i styret, var strenge. Kravet var at de måtte ha stilt ut på høstutstillingen tre - etter 1930 - fem ganger. 85% av de stemmeberettigede i 1965 var derfor over femti år. BKS ble sett på som en forening uten medlemmer i og med at de ikke var ansvarlige overfor velgerne.

Særforbund
Forskjellige særforbund ble opprettet som følge av misnøyen med BKS. De enkelte faggrupper mente at deres spesielle interesser ikke ble ivaretatt på en tilfredsstillende måte innen det systemet som da lå til grunn. Tegnerforbundet(Tf) ble opprettet i 1916, Norske Grafikere (NG) i 1919, Unge Kunstneres Samfund(UKS) i 1921 og Norsk Billedhuggerforening (NBF) i 1946. I tillegg ble det også dannet sammenslutninger av billedkunstnere rundt om i landet. Først i Bergen, så i Møre og Romsdal og Stavanger deretter fulgte det på flere.

Hvorfor tok det så lang tid før de dannet sin egen forening?
Malerne var i flertall i BKS og de regnet med å få ivaretatt sine interesser der. Stemmeretten var begrenset og garanterte for kvalitet, men ga også beskyttelse for de få som hadde oppnådd den. I tillegg var det en viss skepsis til organisering. Opprettelsen av LNM kan ikke utelukkende sees på som en protest mot styret i BKS. Formannen, maleren og grafikeren Rolf Rude tok i alle fall det første og avgjørende skritt. For ham var demokratiet det viktigste. Han var også mannen bak "Meddelelesblad til norske kunstnere fra Bildende Kunstneres Styre." Og i en leder fra dette bladet i 1966 (Meddelelsesbladet nr. 2, 1966) refererer han til en redegjørelse om BKS historie som Morten Krohg hadde forfattet. Han påpeker her at organisasjonsformen og stemmeretten har til stadighet vært gjenstand for stridigheter. Myndighetene har visse tendenser til å overse billedkunstnere, hevder han, ettersom de ikke er representeret i Kulturrådet. Rude konkluderer med at problemene skyldes at malerne ikke har sin egen organisasjon. Han avslutter artikkelen slik: "Altså: Malere foren eder!"

I et senere medlemsblad samme året (Meddelelsesbladet nr. 4, 1966) legger Rude frem et forslag om en omstrukturering av BKS. Det enste han vil beholde er navnet. For ham er det sentrale at billedkunstnere danner en fellesorganisasjon. De ulike særforbund skulle være representert i et styre.

Lovforslaget
I 1967 holdes to møter i Kunstnernes Hus for å danne malerforeningen. Formålet med møtene var å utarbeide lover og å forberede og sammenkalle til en konstituerende generalforsamling. Etter det første møtet ble det vedtatt at malere med stemmerett var selvskrevne medlemmer og de uten stemmerett skulle ha anledning til å søke medlemsskap. I bladet (Meddelelsesbladet nr. 4, 1967) står det skrevet at Morten Krohg kunne representere et fullt ferdig lovforslag for forsamlingen. Lovforslaget ble foruten Morten Krohg undertegnet av fem andre malere. I lovforslaget heter det også at: Alle norske malere hvis verk holder kunstnerisk mål kan bli medlem av foreningen. Et innvoteringsråd og selve styret skulle avgjøre hvem som skulle opptas som medlemmer (pkt.4 i lovforslaget).

Uenighet om kravene til medlemsskap
På det andre møtet ble det understreket at de ikke ønsket at den vanlige stemmeretten skulle legges til grunn for medlemsskap. Foreningen skulle være en frittstående organisasjon som kunne samarbeide med de øvrige organisasjonene. Avgjørelsen ble møtt med sterke reaksjoner og heftige diskusjoner. En komité ble opprettet for å utarbeide endelige lover og et interimstyre bestående av Irma Salo Jæger, Frans Widerberg og Snorre Andersen ble valgt.

I stridighetene om medlemsparagrafen ble det de moderate som seiret. I vedtektene fra 1968 ble stemmerett satt som krav til medlemsskap ved opptak til foreningen. Innvoteringsrådet kunne godkjenne opptak. I 1969 senket de opptakskriteriene, blant annet kunne deltagelse på Vestlandsutstillingen gi medlemsskap.

Den første tiden
De første styremøtene i LNM kom i gang i 1969. Det tok lang tid før foreningen fikk et skikkelig kontor og utstilligslokale. Økonomien var et problem, men mangel på penger hindret ikke medlemmene i å stille ut sine verker i en rekke kollektive utstillinger, som gikk på vandring til ulike kunstforeninger. Noen utstillinger ble også presentert i leide lokaler i Oslo.

Nye lokaler
I 1978 kunne de endelig stille ut i eget galleri i Uranienborgveien 7. Fjorten år senere i 1992 fikk LNM nye lokaler i Kongens gate 1. Plassen økte betraktelig fra 60 kvadratmeter til 100 kvadratmeter. Beliggenheten har stor betydning med andre gallerier som nabo, ikke minst Museet for samtidskunst, og at det ligger såpass sentralt i hovedstaden.

Mange har opp gjennom årene gjort en uegennyttig innsats, især da de forskjellige formennene: Rino Harveg, Anne M. Norum, Henry Bardal, Irma Salo Jæger, Ingolf Holme, Odd Kristian Steenberg, Torstein Rusdal, Erik Frohde, Bergljot Viksjø Blaaland, Sverre Dybing, Inger Høyer-Dahl, Berit Løken, Halvard Haugerud, Britt Juul, Ingeborg Stana, Lars Strandh, Hennie Ann Isdah og Annine Qvale.

Fremtidsplaner
1988: Da foreningen fylte 20 år, og vi fortsatt holdt til i Uranienborgvn. 7 ,ble det arrangert 2 store utstillinger i henholdsvis Oslo- og Drammen Kunstforeninger. 170 malerier av 452 innleverte ble vist i utstillingene som varte fra 27 august til 18 september. I LNMs styre satt Bergljot Viksjø Bjaaland (styreleder), Marilyn Amatruda, Mette Holst, Lazslo Pal Kiss og Kari Røhmen Langaas. I juryen satt Kjetil Skøien (formann), Conny Andersen, Bjørg Brekke, Johan Knoff og Mette Nissen Melsom.

25årsjubileet i 1993 ble markert med en stor utstilling i Ibsenhuset i Skien. Utstillingen ble senere vist i tre omganger i LNMs lokaler i Kongens gate 2 (flyttet i 1991). Kunstnerisk råd ble avskaffet våren 1992 og styret overtok også den juryerende funksjonen. Juryen/styret besto dengang av Berit Løken (styreleder), Marilyn Amatruda, Morten Juvet, Anne Lindvik og Ivar Jerven.

1999: De første 30 årene ble behørlig feiret over hele landet: Medlemstallet hadde økt fra 286 i 1976 til 520 i 1998, og det ble åpnet over 20 utstillinger simultant over hele landet fra Nordkappmuseet i nord til Galleri Lista fyr i sør. i Galleri LNM ble det vist en separatutstilling med Jørgen Dobloug, de andre utstillingene ble arrangert og gjennomført av medlemmene selv. På denne tiden besto juryen/styret av Ingeborg Stana(styreleder), Tony Larsson, Maureen Baird, Roar Werner Eriksen og Lars Strandh.

2008: LNM fyllte 40 år og markerte med en storslått malerimønstring i Stenersenmuseet i Oslo

LNM er i stadig vekst og forandring. I 1976 hadde foreningen 286 medlemmer (ikke alle betalende!), et tall som er mer enn fordoblet 30 år senere.


Aktuelt fra LNM
LNM Forum

4. mai kl. 18.00:
LNM Forum: Maleriets muligheter i det offentlige rom. Del 2:
Fresko og mosaikk, med Astrid Nondal:
Muralverkstedet er etablert av Irma Salo Jäger. Her holder Astrid Nondal kurs i fresko og mosaikk. Hun vil gi oss en introduksjon til disse teknikkene og hvilke muligheter som ligger for kunstnere til både å lære og gjøre egne prosjekter i verkstedet på Muralverkstedet.

Program vår 2017

For program vår 2017 klikk her.

Invitasjoner til Galleri LNM

Meld deg på vår invitasjonsliste

 

Galleri LNM / Kongensgt 2 / 0153 oslo / tlf 45834426   -   Åpningstider: tir-fre 11-17 / lør-søn 12-16   -   Epost: daglig@lnm.no